Har du råd til bare ett energitiltak, hvilket bør du velge? Vi har regnet på begge med ekte lokale tall – solinnstråling fra PVGIS og strømpriser fra ditt prisområde. Konklusjonen er tydeligere enn mange tror.
Varmepumpa vinner nesten alltid på lønnsomhet
En luft-luft-varmepumpe er nedbetalt på 1.7–2.6 år i kommunene vi har regnet på. Solceller bruker 13.2–51.3 år – og i deler av Nord-Norge går regnestykket i minus fordi strømmen i NO4 er billig og sola lavere på himmelen. Varmepumpa gir altså 5–20 ganger raskere nedbetaling.
Tallene side om side
| Kommune | Solceller: sparer/år | Nedbetalt | Varmepumpe: sparer/år | Nedbetalt |
|---|---|---|---|---|
| Oslo | 8 978 kr | 15 år | 14 907 kr | 1.7 år |
| Bergen | 7 664 kr | 17.6 år | 13 850 kr | 1.8 år |
| Trondheim | 5 705 kr | 23.7 år | 13 561 kr | 1.8 år |
| Kristiansand | 10 232 kr | 13.2 år | 13 921 kr | 1.8 år |
| Tromsø | 2 630 kr | 51.3 år | 9 465 kr | 2.6 år |
Solceller: 10 kWp-anlegg med Enova-støtte. Varmepumpe: luft-luft i enebolig. Se kommunesidene for alle forutsetninger.
Men de løser ulike problemer
Sammenligningen halter litt, og det er et poeng i seg selv. Varmepumpa kutter strømforbruket ditt – den gjør oppvarmingen 3–4 ganger mer effektiv. Solcellene produserer ny strøm, mest om sommeren når du trenger den minst og prisene er lavest. Varmepumpa leverer mest verdi midt på vinteren når strømmen er dyrest. Derfor er rekkefølgen for de fleste: varmepumpe først, solceller etterpå – gjerne finansiert av det varmepumpa sparer deg for.
Når er solceller likevel riktig?
- Du har allerede varmepumpe.
- Du bor i Sør-Norge med høye strømpriser (NO1, NO2, NO5) og har et stort, sørvendt tak.
- Du har høyt forbruk også om sommeren (elbil, basseng, hjemmekontor).
- Du verdsetter å produsere egen strøm utover ren økonomi – det er legitimt, men da bør du vite at det er det du betaler for.