Metodikk og datakilder
Vi tror på åpenhet om hvordan tallene våre beregnes. Under finner du ett modellkort per verktøy - datakilder, formel, forutsetninger, begrensninger og et regneeksempel du kan etterprøve selv, for alle syv områdene på siden: strøm og energi, bolig og vedlikehold, lån og økonomi, forsikring, utleie og bil. Strømpriser gjenspeiler perioden frem til 2026-07-31, og Enova-satsene er sist kontrollert 2026-08-02. Les også om hvordan vi jobber med kilder, verifisering og retting av feil.
Strøm og energi
Modell
Solcelle-kalkulator
- Datakilder
- PVGIS v5.2 (EU-kommisjonens Joint Research Centre) - årlig kWh/kWp per kommunesenter
- hvakosterstrommen.no - 12-måneders snitt spotpris per prisområde
- enova.no - gjeldende støttesats for solceller
- Sist verifisert
- 2026-08-02 (Enova-sats), løpende månedlig (strømpris)
- Formel
Investering = 10 kWp × 16 000 kr/kWp
Årlig produksjon = kWh/kWp (PVGIS, kommunespesifikk) × 10 kWp
Årlig besparelse = min(produksjon, forbruk) × fullpris/kWh
Nedbetalingstid = (investering − Enova-støtte) ÷ årlig besparelse
- Forutsetninger
- Anleggsstørrelse 10 kWp og årlig strømforbruk 20 000 kWh - typisk enebolig, overstyres ikke av bruker i denne versjonen
- Kostnad 16 000 kr/kWp inkl. montering er én samlet markedspris-modellverdi, lik for alle kommuner
- Ingen diskontering - nedbetalingstid er investering delt på nominell årlig besparelse
- Fullpris = spotpris × mva-faktor + nettleie energiledd (50 øre/kWh modellverdi)
- Begrensninger
- Kostnad per kWp er ikke brutt ned i delkostnader (montering, byggesak, elektriker) - én samlet sats for hele landet
- Tar ikke hensyn til takvinkel, himmelretning eller skygge på det konkrete taket
- Antar alt overskudd du ikke bruker selv går tapt (ingen inntekt fra salg til nett er modellert)
- Regneeksempel
Input: Oslo (NO1): 731 kWh/kWp/år, spotpris 95,2 øre/kWh
Resultat: Investering 160 000 kr, Enova-støtte 25 000 kr, årlig produksjon 7 310 kWh, årlig besparelse 8 578 kr → nedbetalt på 15,7 år med støtte (18,7 år uten)
Kjørt mot: beregnSolcelle() i lib/beregninger.ts, kjørt for kommune=Oslo
Modell
Varmepumpe-kalkulator
- Datakilder
- Graddagstall/klimanormaler per fylke (SSB/Enova) - oppvarmingsbehov
- hvakosterstrommen.no - samme strømpriskilde som solceller-kalkulatoren
- enova.no - støttesatser luft-vann og væske-vann
- Sist verifisert
- 2026-08-02
- Formel
Oppvarmingsbehov = fylkesmodell (kWh/år, graddagsbasert)
Spart energi = oppvarmingsbehov × dekningsgrad (0,7) × (1 − 1/SCOP)
Årlig besparelse = spart energi × fullpris/kWh
Nedbetalingstid = investering ÷ årlig besparelse
- Forutsetninger
- Luft-luft-varmepumpe, SCOP 3,5, dekker 70 % av oppvarmingsbehovet - resten dekkes fortsatt av eksisterende kilde
- Investering 25 000 kr inkl. montering, boligareal 150 m²
- Oppvarmingsbehovet hentes på FYLKESNIVÅ, ikke kommunenivå - se begrensning under
- Begrensninger
- Oppvarmingsbehovet er identisk for alle kommuner i samme fylke og prisområde - kommunenivå-graddagstall finnes ikke tilgjengelig for denne siden ennå (undersøkt, blokkert av nettverkspolicy i sandkassen som bygget verktøyet)
- Viser resultat for én SCOP-verdi om gangen, ikke et spenn for alle varmepumpetyper samtidig
- Antar boligen har en eksisterende oppvarmingskilde å erstatte 70 % av - relevansen er lavere for nybygg uten historisk forbruk
- Regneeksempel
Input: Oslo (NO1, Oslo fylke): oppvarmingsbehov 17 000 kWh/år, fullpris 169 øre/kWh
Resultat: Spart 8 500 kWh/år, årlig besparelse 14 365 kr, investering 25 000 kr → nedbetalt på 1,7 år
Kjørt mot: beregnVarmepumpe() i lib/beregninger.ts, kjørt for kommune=Oslo
Modell
Sammenlign strømavtaler
- Datakilder
- hvakosterstrommen.no - 12-måneders snitt spotpris per prisområde (NO1-NO5)
- Leverandørenes egne påslag/månedspriser, hentet fra affiliate-partnernes egne oppgitte vilkår
- Sist verifisert
- Løpende, månedlig (spotpris) - se dato på hver kommuneside
- Formel
Årskostnad avtale = (spotpris + påslag) × mva-faktor × forbruk + fastbeløp × 12
Fullpris til sammenligning = spotpris × mva-faktor + nettleie energiledd
- Forutsetninger
- Standard forbruk 20 000 kWh/år brukes som default, justerbart av bruker
- Nettleie (50 øre/kWh energiledd) er en modellverdi, ikke faktisk nettselskaps tariff - nettselskap velges manuelt av bruker der det påvirker resultatet
- Rangeringen mellom prisområder (rangerPrisomrader()) er beregnet dynamisk fra faktiske spotpristall, ikke en hardkodet påstand om hvilken sone som er dyrest
- Begrensninger
- Viser leverandørenes offentlig oppgitte vilkår, ikke en live pris-feed - kan avvike fra leverandørens nettside ved rask prisendring
- Rekkefølgen på tilbyderne i CTA-rekken roteres deterministisk per kommune+ukenummer (se lib/affiliate-rotasjon.ts) og er ikke en rangering av hvilken avtale som er billigst
- Regneeksempel
Input: 20 000 kWh/år forbruk, NO1 (Oslo), spotpris 95,2 øre/kWh
Resultat: Fullpris til sammenligning: 95,2 × 1,25 + 50 = 169 øre/kWh → ca. 33 800 kr/år i strømkostnad før leverandørpåslag
Kjørt mot: fullprisOere() i lib/beregninger.ts
Bolig og vedlikehold
Modell
Oppussingskalkulator
- Datakilder
- Byggstart (pusse opp bad, generelt, kjøkken)
- Snekkerguidens prisguide 2026
- MittBoligProsjekts timepriser for rørlegger og elektriker 2026
- enova.no - støttesats for etterisolering av vegg
- Sist verifisert
- 2026-07-08
- Formel
Kostnad = Σ delposter (riving, rørlegger, membran/avretting, elektriker, ventilasjon, sanitær, snekker, innredning) × geografisk faktor
Geografisk faktor: Oslo +18 %, Bergen/Stavanger/Trondheim +13 %, mellomstore byer +3 %, distrikt +0 %
- Forutsetninger
- Delpostene er kategorisert etter «vesentlig» eller «hovedombygging» standard - brukeren velger selv omfang per rom
- Elektriker og rørlegger er alltid med i kostnadssummen (elektrisk er lovkrav via FEL, rørlegger er en sterk anbefaling pga. forsikring/FDV-dokumentasjon), uavhengig av selvbygger-valg
- Selvbygger-valg (riving, snekkerarbeid, maling, gulvlegging) trekker kun fra de postene som faktisk er valgt bort, aldri fra elektriker/rørlegger
- Begrensninger
- Tallene er et budsjettestimat med innebygd buffer for uforutsette kostnader, ikke et bindende tilbud eller en kommune-for-kommune kalibrert modell
- Geografisk faktor er basert på spennet i timepriser fra MittBoligProsjekt, ikke en presis kommune-for-kommune-måling
- Regneeksempel
Input: Bad, hovedombygging, middels standard, standard størrelse, distrikts-Norge (ingen geografisk påslag)
Resultat: Rørlegger 45 000 + membran 16 000 + avretting 18 000 + elektriker 35 000 + ventilasjon 10 000 + sanitær 50 000 + riving 22 500 + snekker 17 500 + innredning 20 000 = 234 000 kr grunnsum (før ev. ekstra areal-tillegg og geografisk faktor)
Kjørt mot: BAD_*-konstantene i lib/oppussing/konstanter.ts, summert for hovedombygging
Modell
Min vedlikeholdsplan
- Datakilder
- Byggforskserien 700.320 «Intervaller for vedlikehold og utskifting av bygningsdeler» (sitert via sekundærkilder, selve tabellen ligger bak innlogging)
- DIBKs «Levetider i praksis»
- Bransjekonsensus for varmepumpe luft-luft (ikke dekket av Byggforskserien)
- Sist verifisert
- Juli 2026 (se kildekommentar i lib/bolig-vedlikehold/levetider.ts)
- Formel
Alder = inneværende år − sist utført (eller et konservativt ankerår utledet av byggeår-bøtte hvis «vet ikke»)
Prioritet: «Haster» hvis alder > øvre levetid, «Planlegg i år» hvis alder ≥ 80 % av øvre levetid, ellers «Rutine»
- Forutsetninger
- Levetidsspennene er typiske spenn, ikke en fasit for din konkrete bygningsdel - avhenger av utførelse, klima og vedlikehold
- «Vet ikke»-svar bruker et konservativt ankerår per byggeår-bøtte (f.eks. 1970 for hus bygget 1955-1985), aldri byggeåret selv - urgency undervurderes bevisst ikke
- Tak uten oppgitt takType antas som den kortlevde varianten (papp/folie, 20-40 år), ikke den langlevde (stein/tegl, 30-60 år)
- Begrensninger
- Ingen kostnadsestimat i selve vedlikeholdsplanen (kun prioritet og tidsvindu) - kostnad finnes i styreverktøyets fellesareal-versjon og i oppussingskalkulatoren for enkeltrom
- Varmepumpe luft-luft-levetiden er ikke Byggforsk-sitert direkte (dekkes ikke av 700.320), kun bransjekonsensus
- Regneeksempel
Input: Tak, stein/tegl, bygget 1955-1985 (ankerår 1970), «vet ikke sist utført»
Resultat: Alder 56 år mot levetidsspenn 30-60 år (80 % av 60 år = 48 år) → prioritet «Planlegg i år»
Kjørt mot: vurderKomponent() i lib/bolig-vedlikehold/levetider.ts
Modell
Styreverktøy for sameier og borettslag
- Datakilder
- Delt kilde med Min vedlikeholdsplan for tak/drenering/elektrisk (Byggforskserien 700.320)
- Kostnadssjablonger for fasade/rør/vinduer: størrelsesorden kryssjekket mot norske rehabiliteringskilder, juli 2026
- Sist verifisert
- Juli 2026
- Formel
Gjenstående levetid = øvre levetidsgrense − alder (alder = inneværende år − sist utført, eller byggeår)
Total kostnad = kostnad per enhet × antall enheter
Årlig avsetning = total kostnad ÷ max(gjenstående levetid (øvre grense), 3 år)
- Forutsetninger
- Kostnadssjablongene er grove anslag for BUDSJETTPLANLEGGING, ikke en takst - faktisk kostnad varierer mye med bygningstype, høyde og materialvalg
- Minimum 3 års nedbetalingshorisont i avsetningsberegningen, selv om levetiden nesten er nådd, for å unngå urealistisk høye kortsiktige avsetningskrav
- Tak, drenering og elektrisk gjenbruker levetidstallene fra Min vedlikeholdsplan (LEVETID_AAR) i stedet for en egen, separat kilde
- Begrensninger
- Rørlevetid (40-70 år) forutsetter støpejerns stigerør, vanligst i eldre norske bygg - andre materialer (stål, betong) kan ha annet spenn
- Styret må innhente reelle tilbud før vedtak - sjablongene er kun til budsjettplanlegging, ikke en erstatning for befaring
- Regneeksempel
Input: Tak, sist utført 1995, bygget 1985, 24 enheter
Resultat: Alder 31 år, «Planlegg nå» (9 år igjen av øvre levetidsgrense), total kostnad 24 × 45 000 kr = 1 080 000 kr → årlig avsetning 120 000 kr (417 kr/enhet/mnd)
Kjørt mot: vurderStyreKomponent() + beregnAvsetning() i lib/bolig-vedlikehold/styreverktoy-beregning.ts
Modell
Nybygg-kalkulator
- Datakilder
- Byggeteknisk forskrift (TEK17) og plan- og bygningsloven - søknadspliktreglene (frittstående bygg inntil 50 m², tilbygg-regelen)
- Kostnadssjablonger: gjenbruker samme kilder som oppussingskalkulatoren for kledning/materialer
- Sist verifisert
- Juli 2026
- Formel
Kostnad = fundamentering (fastkostnad + kr/m²) + bæresystem/tak (kr/m² × type) + elektriker (fastkostnad) + isolering (hvis oppvarmet) + port (hvis garasje)
Spenn: lav = total × 0,85, høy = total × 1,25 (delpost-spenn varierer 0,8-1,25 avhengig av post)
- Forutsetninger
- Søknadsfritak for frittstående bygg krever areal ≤ 50 m², avstand til nabogrense og annen bygning innenfor minstekrav, OG bruk som kaldt lager (ikke isolert/oppvarmet)
- Bygges bygget inntil boligen, gjelder tilbygg-regelen (strengere avstandskrav), ikke frittstående-reglene - de to forveksles bevisst aldri i vurderingen
- 50-70 m² er søknadspliktig, men uten krav om ansvarsrett - en enklere saksgang enn større tiltak
- Begrensninger
- Lokal reguleringsplan kan sette strengere krav enn de generelle, lovfestede minstekravene som vises her - vises alltid som eget forbehold, uansett grønt eller rødt resultat
- Aldri et løfte om søknadsfritak, kun en veiledende vurdering ut fra de generelle minstekravene
- Regneeksempel
Input: Garasje, 36 m², kaldt lager, frittstående, 4 m til nabogrense
Resultat: Søknadsfritt: ja (alle tre sjekkpunkter oppfylt) - kostnadsestimat 134 980-198 500 kr
Kjørt mot: vurderSoknadsplikt() + beregnNybyggKostnad() i lib/nybygg/beregning.ts
Modell
Hyttedriftskalkulator
- Datakilder
- Strømpris: samme kilde som resten av siden (hvakosterstrommen.no)
- Forsikring/kommunale avgifter/vedlikehold: tydelig merkede tommelfingerregler, ikke offentlig statistikk
- Sist verifisert
- Ikke uavhengig verifisert - forsikrings- og vedlikeholdssjablongene er egne, konservative anslag (se forutsetninger), ikke hentet fra forsikringsselskapenes faktiske prising
- Formel
Strømkostnad = forbruk (kWh) × fullpris (spotpris × mva-faktor + nettleie)
Vedlikeholdskostnad = hytteverdi × aldersavhengig andel (0,2-1,5 % av verdi/år)
Sum = strøm + forsikring (sjablong × type-multiplikator) + kommunale avgifter (fast 10 000 kr) + vedlikehold
- Forutsetninger
- Standard forbruk 8 000 kWh/år (midtpunkt i spennet 6 000-12 000 kWh for helg/ferie-bruk)
- Vedlikeholdsandel skalerer med bygningens alder (0,2 % for ny hytte opp til 1,5 % for hytte over 50 år), ikke bare verdien
- Forsikringssjablong justeres illustrativt per hyttetype (fjell +8 %, sjø +15 % ift. skog) for snølast/flomrisiko - IKKE hentet fra forsikringsselskapenes faktiske prising
- Begrensninger
- Forsikrings- og vedlikeholdstallene er sjablonger, ikke reelle tilbud - faktisk premie/kostnad varierer mye med selskap, dekning og stand på hytta
- Kommunale avgifter er ett fast tall (10 000 kr) for alle kommuner, ikke kommunespesifikt slik bokostnad-verktøyet er for helårsbolig
- Regneeksempel
Input: Fjellhytte, 15-30 år gammel, verdi 2 000 000 kr, 8 000 kWh/år, NO1, spotpris 60 øre/kWh
Resultat: Strøm 10 000 kr + forsikring 7 000 kr + kommunale avgifter 10 000 kr + vedlikehold 20 000 kr = 47 000 kr/år
Kjørt mot: beregnHyttedrift() i lib/hytte.ts
Lån og økonomi
Modell
Boliglånskalkulator
- Datakilder
- Norges Bank (styringsrente)
- Skatteetaten (rentefradragssats/kapitalinntektssats)
- Sist verifisert
- 2026-07-24 (styringsrente)
- Formel
Annuitet: terminbeløp = P × r / (1 − (1+r)^−n), der r = periode-rente, n = antall terminer
Effektiv rente løses ved bisection slik at nåverdien av betalingsstrømmen (inkl. gebyrer) = netto utbetalt beløp
- Forutsetninger
- Standard rente forhåndsutfylles som styringsrente + 1,5 pp margin - en antakelse, overstyrbar av bruker
- Termingebyr 50 kr/mnd regnes inn i effektiv rente, etableringsgebyr 0 kr i grunnberegningen
- Både annuitet og serielån støttes, brukeren velger type
- Begrensninger
- Tar ikke hensyn til individuell kredittvurdering - banken din kan tilby en annen rente enn styringsrente + typisk margin
- Fastrenteperioder er ikke modellert - forutsetter flytende rente hele løpetiden
- Regneeksempel
Input: 3 000 000 kr, 5,75 % nominell rente, 25 år, annuitet, 50 kr termingebyr/mnd
Resultat: 18 873 kr/mnd, 2 661 958 kr i renter totalt, effektiv rente 5,93 %
Kjørt mot: beregnLaan() i lib/rente/beregning.ts
Modell
Hva betyr renteendringen for deg?
- Datakilder
- Norges Bank (styringsrente og rentemøtekalender)
- Sist verifisert
- 2026-07-24
- Formel
Samme annuitetsformel som Boliglånskalkulatoren, kjørt på nytt for hvert rentescenario (±0,25 pp, ±0,50 pp)
- Forutsetninger
- Forutsetter et EKSISTERENDE annuitetslån - regner om hele terminbeløpet på nytt for hver rentedelta, ikke bare rentedelen
- Restløpetid og gjenstående lånebeløp oppgis av brukeren for sitt faktiske lån
- Begrensninger
- Forutsetter annuitet - viser ikke effekten for serielån
- Modellerer diskrete rentehopp, ikke en gradvis overgang
- Regneeksempel
Input: 3 000 000 kr, 25 år annuitet, fra 5,5 % til 5,75 % (+0,25 pp)
Resultat: Terminbeløp øker fra 18 423 kr/mnd til 18 873 kr/mnd - 451 kr mer per måned
Kjørt mot: beregnLaan() i lib/rente/beregning.ts, kjørt for begge rentenivåer
Modell
Lønnskalkulator
- Datakilder
- Skatteetaten.no - trygdeavgift, trinnskatt, minstefradrag, personfradrag (2026-satser)
- Sist verifisert
- 2026-07-21
- Formel
Trygdeavgift = personinntekt × 7,6 % (med 25 %-opptrappingsregel over nedre grense 99 650 kr)
Trinnskatt = Σ (grunnlag i hvert trinn × trinnsats), 5 trinn fra 1,7 % til 17,8 %
Alminnelig inntekt = bruttolønn − minstefradrag (46 %, maks 95 700 kr) − personfradrag (114 540 kr) − fagforeningsfradrag (maks 8 700 kr)
Sum skatt = trygdeavgift + trinnskatt + 22 % av alminnelig inntekt
- Forutsetninger
- Skatteklasse 1 (personfradrag 114 540 kr) - ikke modellert for andre klasser
- Ingen andre fradrag enn minstefradrag, personfradrag og valgfritt fagforeningsfradrag/pensjonstrekk
- 22 %-satsen på alminnelig inntekt er samme KAPITALINNTEKT_SATS_PROSENT som brukes i rentefradrag og utleieskatt andre steder på siden - «Én side, ett svar»
- Begrensninger
- Kommuneskatt/fellesskatt er slått sammen i den generelle 22 %-satsen, ikke splittet ut per kommune
- Regneeksempel
Input: 600 000 kr i bruttoårslønn, ingen ekstra fradrag
Resultat: Sum skatt 144 182 kr → netto 455 818 kr/år (37 985 kr/mnd), marginalskatt 33,6 %
Kjørt mot: beregnLonnsskatt() i lib/skatt/lonn.ts
Modell
Kjøpe eller leie bolig?
- Datakilder
- Norges Bank (rente, delt med boliglånskalkulatoren)
- Skatteetaten (dokumentavgift)
- Sist verifisert
- 2026-07-24 (rentedel), dokumentavgift-sats se boliglånsjekken-kortet
- Formel
Eiekostnad = renter (ekskl. avdrag - avdrag blir egenkapital, ikke en kostnad) + vedlikeholdssjablong + kommunale avgifter + eiendomsskatt + dokumentavgift − verdistigning
Leiekostnad = husleie, med årlig vekst (leieprisvekstProsent)
Break-even = året kumulativ eiekostnad krysser kumulativ leiekostnad
- Forutsetninger
- Avdrag holdes bevisst UTENFOR kostnadssiden fordi det bygger egenkapital - samme metode som NAV/Finans Norges kalkulatorer
- Følsomhetsanalyse kjøres for 3 boligprisvekst-scenarioer (0 %, historisk snitt, +2 pp) i stedet for å presentere ett tall som fasit
- Borettslagsandel gir 0 kr dokumentavgift (du kjøper en andel, ikke fast eiendom)
- Begrensninger
- Tar ikke hensyn til flyttekostnader utover dokumentavgift
- Skattefordelen av rentefradrag på boliglånet er ikke inkludert i eiekostnaden i denne sammenligningen
- Regneeksempel
Input: 4 000 000 kr bolig, 800 000 kr egenkapital, 5,5 % rente, 25 år, husleie 15 000 kr/mnd, 3 % leieprisvekst, 0 % boligprisvekst, 10 år
Resultat: Total eiekostnad 1 587 409 kr mot total leiekostnad 2 063 498 kr over 10 år - eie billigst i dette scenarioet
Kjørt mot: beregnKjopeEllerLeie() i lib/privatokonomi/kjope-eller-leie.ts
Modell
Inflasjonskalkulator
- Datakilder
- SSB tabell 14711 - årlig konsumprisindeks (1865-)
- SSB tabell 14709 - månedlig KPI, brukt som anslag for inneværende, ennå ikke ferdigstilte år
- Sist verifisert
- Løpende (månedlig cron for gjeldende år, årsserien oppdateres når SSB publiserer)
- Formel
Justert beløp = beløp × (KPI til-år ÷ KPI fra-år)
Gjennomsnittlig årlig prosent = (forhold)^(1/antall år) − 1
- Forutsetninger
- Begge KPI-tabellene (14709 og 14711) har samme basisår (2025=100) og er derfor direkte sammenlignbare uten omregning
- For inneværende år (før SSB har fastsatt årsgjennomsnittet) brukes nyeste kjente måned som et tydelig merket, foreløpig anslag
- Begrensninger
- Viser ikke usikkerhet/feilmargin i selve KPI-tallene, kun SSBs offisielle indeksverdier
- Regneeksempel
Input: 100 000 kr fra 2000 til 2026 (illustrasjonsindekser 100 → 165)
Resultat: Justert beløp 165 000 kr, total endring 65 %, snitt 1,94 % årlig
Kjørt mot: beregnInflasjonsjustering() i lib/inflasjon/beregning.ts
Modell
Boliglånsjekken
- Datakilder
- SSB rentestatistikk (nye vs. eksisterende boliglånskunder)
- Finansportalen/bytt.no-sammenligning av markedets beste tilbud
- Sist verifisert
- 2026-07-28
- Formel
Besparelse/år = gjenstående lån × (din rente − referanserente) / 100
Besparelse etter skatt = besparelse − rentefradragets skatteverdi (kapitalinntektssats)
Rentepoeng ned for lønnsomt = det rentefallet som gjør besparelsen etter skatt ≥ typisk bankbyttekostnad (3 000 kr)
- Forutsetninger
- Referanserente 5,0 % er satt som «forsvarlig, faktisk oppnåelig mål» - midt mellom SSBs snitt for nye kunder (5,09 %) og markedets beste tilbud (ca. 4,9-5,0 %), ikke det aller laveste tilbudet i markedet
- Besparelsen regnes enkelt (rentedifferanse × gjenstående lån), ikke en full nedbetalingsplan - tilstrekkelig presist for beslutningen «bør jeg ta kontakt med banken»
- Begrensninger
- Belåningsgrad krever at brukeren selv oppgir boligverdi - vises som null hvis ikke oppgitt
- Regneeksempel
Input: 3 000 000 kr gjenstående lån, 5,75 % rente i dag, 5,0 % referanserente, 5 000 000 kr boligverdi
Resultat: 22 500 kr/år å spare (17 550 kr etter rentefradrag), belåningsgrad 60 %, renta må ned 0,13 pp for at besparelsen dekker en typisk bankbyttekostnad
Kjørt mot: beregnBoliglansjekk() i lib/rente/boliglansjekk.ts
Forsikring
Modell
Innboverdikalkulator
- Datakilder
- Manuelt vedlikeholdt konfig (referansesummer, sumgrenser, premiespenn) - ikke hentet fra et forsikringsselskaps API
- Sist verifisert
- 2026 (referanseår oppgitt i konfigen, ikke datostemplet mer presist)
- Formel
Beregnet verdi = Σ kategoribeløp × 1,20 (20 % buffer for glemte gjenstander)
Underforsikret hvis nåværende sum er >20 % lavere enn beregnet verdi
- Forutsetninger
- 20 %-bufferen er en kildesourcet tommelfingerregel («de fleste glemmer noe»), ikke beregnet fra dine faktiske eiendeler
- Referansesummene (familie i enebolig: 2 590 000 kr, par i leilighet: 1 150 000 kr) er egne sumgrenser du sammenlignes mot, ikke en påstand om at det er DIN verdi
- Begrensninger
- Premiespennet er grovt og retningsgivende («ikke et tilbud, kun til sammenligning»), varierer mye per selskap og egenandel
- Ikke uavhengig verifisert
- Referansesummer og premiespenn er gitt som oppdragsdata, ikke hentet direkte fra et navngitt forsikringsselskaps prisliste - se konfigkommentaren i lib/forsikring/konfig.ts
- Regneeksempel
Input: Møbler 150 000 + elektronikk 80 000 + klær 40 000 + kjøkken 60 000 + sport 30 000 + smykker 20 000 + annet 20 000 = 400 000 kr, nåværende sum 300 000 kr
Resultat: Beregnet verdi 480 000 kr (400 000 + 20 % buffer) → underforsikret (dekningsgrad 62,5 %), premiespenn 1 500-2 500 kr/år
Kjørt mot: beregnInnboverdi() + sjekkUnderforsikring() i lib/forsikring/beregning.ts
Modell
Forsikringssjekken
- Datakilder
- Regelbasert vurdering skrevet manuelt ut fra vanlige norske forsikringsvilkår - ikke hentet fra en spesifikk forsikringsleverandørs produktkatalog
- Sist verifisert
- Ikke datostemplet - regelsettet endres kun når selve logikken oppdateres, ikke løpende
- Formel
14 ja/nei/vet ikke-spørsmål mates inn i et fast regelsett (ikke KI-generert) som sorterer forsikringer i tre bøtter: «Nødvendig», «Bør vurderes», «Mulig dobbeltdekning»
Ingen numerisk beregning - resultatet er en anbefalingsliste med begrunnelse per punkt
- Forutsetninger
- Eier i leilighet: bygningsforsikring flagges som «sjekk om sameiet dekker», ikke automatisk nødvendig - fordi sameiet normalt tegner denne, ikke den enkelte
- Reise- og uføredekning sjekkes eksplisitt for dobbeltdekning (kredittkort + egen polise, arbeidsgiver + privat) - hovedpoenget med verktøyet
- Begrensninger
- Dette er en veiledning basert på svarene dine, ikke forsikringsrådgivning - forbeholdet vises alltid sammen med resultatet
- Rekkefølgen på reglene i koden er ikke tilfeldig, men påvirker ikke resultatet - hver regel er uavhengig av de andre
- Regneeksempel
Input: Eier leilighet, har bil, reiser ofte men ingen reisedekning i dag, selvstendig næringsdrivende uten uføredekning
Resultat: Nødvendig: innbo, bygningsforsikring (sjekk sameiet), bilforsikring, reiseforsikring, uføreforsikring (selvstendig har svakere NAV-dekning enn fast ansatt)
Kjørt mot: vurderForsikringsbehov() i lib/forsikring/forsikringssjekk.ts
Utleie og leie
Modell
Husleiekalkulator
- Datakilder
- Husleieloven §4-2 (KPI-justering) og §4-3 (gjengs leie)
- SSB tabell 14709 - månedlig konsumprisindeks, samme metodikk som SSBs egen husleiekalkulator
- Sist verifisert
- 2026-07-10 (fallback-verdi), live-oppslag oppdateres månedlig via cron
- Formel
KPI-justering tillatt tidligst 1 år etter forrige fastsetting: ny leie = gammel leie × (KPI nå ÷ KPI ved forrige fastsetting)
Gjengs leie kan kreves tidligst 2 år og 6 måneder etter forrige justering (§4-3), selve gjengs leie-nivået beregnes ikke av verktøyet
- Forutsetninger
- Bruker faktisk KPI-indeksverdi ved forrige fastsetting sammenlignet med indeksverdi nå, ikke en fast trailing-12-måneders sats - riktig når det er over ett år siden forrige justering
- Fallback til siste kjente 12-måneders KPI-endring (2,7 %, juni 2026) brukes KUN hvis live indeksoppslag mangler for de aktuelle månedene, og overstyrer aldri en faktisk indeksdifferanse når den finnes
- Begrensninger
- Beregner ikke selve gjengs leie-nivået (krever lokal markedsdata for tilsvarende boliger) - viser kun datoen §4-3 tillater å kreve det
- Regneeksempel
Input: 12 000 kr/mnd leie sist fastsatt 15. januar 2025, sjekket 20. januar 2026
Resultat: KPI-indeks 128,5 → 132,1 = 2,80 % økning → ny leie 12 336 kr/mnd, justering tillatt fra 15. januar 2026
Kjørt mot: beregnHusleieJustering() i lib/utleie/kpi.ts
Modell
Lønner utleie seg?
- Datakilder
- Skatteetaten.no - utleieskatteregler (skattefri grense, sekundærbolig-regel, kapitalinntektssats)
- Sist verifisert
- 2026-07-10
- Formel
Netto før skatt = brutto leieinntekt (leie × 12) − strøm du dekker − andre kostnader
Skatt: 0 kr ved utleie av inntil halvparten av primærbolig; 22 % av netto ved sekundærbolig (fra første krone) eller utleie av mer enn halvparten av primærbolig over 20 000 kr/år-grensen
Tilbakebetalingstid (hvis oppgitt) = oppussingskostnad ÷ netto etter skatt
- Forutsetninger
- «Over halvparten av primærbolig» og «sekundærbolig» er bevisst holdt som to ULIKE regler i koden, selv om begge til slutt lander på samme kapitalinntektssats - sekundærbolig har ingen beløpsgrense i det hele tatt
- Korttidsutleie under 30 dager (Airbnb-typen) har en egen regel med eget bunnfradrag, og er bevisst holdt UTENFOR denne kalkulatorens logikk
- Begrensninger
- Dette er en veiledende beregning, ikke skatterådgivning - vises som obligatorisk ansvarsfraskrivelse i UI-et
- Regneeksempel
Input: 12 000 kr/mnd leie, utleie av mer enn halvparten av primærbolig, 8 000 kr strøm + 5 000 kr andre kostnader/år, 50 000 kr oppussing
Resultat: Brutto 144 000 kr → netto før skatt 131 000 kr → skatt 28 820 kr (22 % av netto, over 20 000 kr-grensen) → netto etter skatt 102 180 kr/år, oppussing inntjent på 0,5 år
Kjørt mot: beregnLonnsomhet() i lib/utleie/lonnsomhet.ts
Bil og transport
Modell
Bilkostnadskalkulator
- Datakilder
- OFV/NAF-baserte kilder for verditapskurve
- Skatteetaten/Trafikkforsikringsforeningen - trafikkforsikringsavgift 2026
- GlobalPetrolPrices.com - dieselpris
- Sist verifisert
- 2026-07-11 (trafikkforsikringsavgift), 2026-06-29 (dieselpris)
- Formel
Verditap: degressiv kurve, 20 % år 1, avtakende til 10 %/år fra år 6 - sum verditap ÷ eierperiode = årlig verditap
Sum/år = verditap/år + drivstoff/strøm + forsikringssjablong + trafikkforsikringsavgift + bompenger + service/vedlikehold
Kr/mil = sum/år ÷ (årlig km ÷ 10)
- Forutsetninger
- Samme antakelsesfil (lib/bil/antakelser.ts) brukes av både denne kalkulatoren og elbil-vs-bensin, og av elbil-lading-vertikalen - «Én side, ett svar»
- Forsikring og service/vedlikehold er sjablonger («grovt anslag»), ikke innhentede tilbud
- Begrensninger
- Forsikringsspennet varierer mye per fører/bosted/kasko-valg - kun midtpunktet brukes i totalsummen
- Regneeksempel
Input: Elbil, verdi 400 000 kr, 15 000 km/år, 5 års eierperiode, strømpris 250 øre/kWh, ingen bompenger
Resultat: Verditap 42 497 kr/år (62 % av totalen), sum 68 340 kr/år, 45,56 kr/mil
Kjørt mot: beregnTco() i lib/bil/tco.ts
Modell
Elbil vs. bensin/diesel
- Datakilder
- Samme TCO-motor og antakelser som Bilkostnadskalkulatoren
- Statsbudsjettet (vedtatt 5. desember 2025) - momsfritak elbil, nedtrapping 2027/2028
- Sist verifisert
- 2026-07-11
- Formel
Kjøpspris-sammenligning: elbil betaler 25 % moms kun over 300 000 kr av grunnverdien, fossilbil betaler 25 % moms av HELE grunnverdien (ingen fritak)
Driftskostnad: samme beregnTco()-motor som bilkostnadskalkulatoren, kjørt for begge biltyper med samme kilometerstand
- Forutsetninger
- Momsfritaksgrensen trappes ned: 300 000 kr i 2026, 150 000 kr i 2027, full moms fra 2028 - kalkulatoren bruker 2026-grensen
- «Samme grunnverdi» er forutsetningen som gjør elbil og fossilbil sammenlignbare i kjøpsprisdelen - ikke to ulike bilmodeller med ulik listepris
- Begrensninger
- Modellerer ikke andre elbilfordeler enn moms (f.eks. bomrabatt er en egen, separat antakelse i lib/bil/antakelser.ts, ikke inkludert i denne sammenligningen med mindre bruker oppgir bompenger selv)
- Regneeksempel
Input: Grunnverdi 500 000 kr, sammenlignet som elbil vs. fossilbil med samme grunnverdi
Resultat: Elbil totalpris 550 000 kr (50 000 kr moms) mot fossilbil 625 000 kr (125 000 kr moms) → 75 000 kr billigere å kjøpe elbilen
Kjørt mot: sammenlignKjopspris() i lib/bil/tco.ts
Generelt om alle kalkulatorene
- Alle beregninger er estimater, ikke bindende tilbud.
- Vi oppdaterer strømpriser månedlig via automatisert datainnsamling (GitHub Actions).
- Enova-satser verifiseres manuelt hvert kvartal.
- Vi viser alltid dato for siste verifisering i modellkortet for den enkelte kalkulator.
- Der en forutsetning ikke er uavhengig verifisert, sier vi det i modellkortet i stedet for å late som om den er det.
Spørsmål om metodikken?
Vi oppdaterer denne siden når kalkulator-logikken endres. Har du spørsmål om en konkret beregning, sjekk modellkortet for den aktuelle kalkulatoren over, eller les mer om bakgrunnen vår på Om Regnestykket og redaksjonelle prinsipper.